Tenåringsforeldre: Bland dere mer!

Radikalisert islamhater eller skolestreikende klimaforkjemper? Våre barn formes og tar valg basert på sin digitale historie. Visste du det? Det er et foreldreansvar å følge med på hvilke cookies junior spiser på nett.

– Vet vi som foreldre nok om hva podene våre driver med i sine digitale liv, og konsekvensene det kan få? Spør Bjaarstad i denne kronikken. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Som pappa til en treåring setter jeg daglig grenser, jeg veileder, forhandler og forklarer etter beste evne. Alt for å skape trygghet, rammer og forutsigbarhet for ei lita jente som skal stå på egne bein før jeg aner det. Foreldrerollen har stort fokus, vi blir gjennom podkaster, apper, bøker og TV-programmer tipset av fagfolk om hvordan vi vi kan være trygge veiledere, forbilder og hjelpere for våre etterkommere.

Godt er det! Samtidig savner jeg den samme bevisstheten om foreldreansvaret for barn og unge på nett. For det er på digitale flater, enten vi liker det eller ikke, barna og ungdommene våre tilbringer tid og formes i stadig større grad. Vet vi som foreldre nok om hva podene våre driver med i sine digitale liv, og konsekvensene det kan få? 

I webutviklingsbransjen, som jeg selv jobber i, er vi opptatt av å fange folks øyeepler på nett. Ofte på vegne av kunder som har et produkt å selge. Markedstilgangen på 13-åringen din er enorm. Hun er alltid pålogget; Før trening, på bussen, på do – hvor som helst. Hun søker etter økologisk sminke og internett svarer og gir henne tilgang på et enormt utvalg. Umiddelbart. Men også i ukene etter selve søket. Hun får budskap om økologisk sminke på YouTube, Facebook og Instagram. Det skjer fordi hun legger igjen tekniske spor om seg selv, sine interesser og atferd, ofte ved å akseptere cookies.

Facebook visste for eksempel at samboeren min var gravid lenge før vi hadde avslørt nyheten for venner og familie. Hun ble bombardert med Facebook-annonser for ultralydklinikker, barnevogner og ammeputer – etter å ha surfet på nett og akseptert et par cookie-varsler underveis. Som voksen klikker du på cookien og vet hva du gjør. Advarselen irriterer deg kanskje litt, men du skal løse ditt problem eller behov på nettstedet her og nå – så du aksepterer og tar konsekvensen med tilpasset markedsføring en annen dag.

Men hva med tolvåringen som søker etter leppefillers og slankekurer, eller femtenåringen som leser om muslimhat og terrorangrep? Han søker på våpen han kan lage selv – og internett svarer. Er de klar over at sporene de legger fra seg og kakene de spiser på nett vil kunne forfølge dem og påvirke dem i lang tid fremover? Jeg tror svaret ofte er nei. Og enda mer alvorlig: Mange foreldre tror foreldrerollen kun gjelder i det fysiske liv, og ikke på nett. Det kan få alvorlige konsekvenser.

Vi har alle lest intervjuer med fortvilte foreldre som ikke ante hva ungdommen gjorde på gutterommet foran datamaskinen før det var for sent. Skaden var skjedd, ofte med forferdelige konsekvenser. Liv går tapt. Tenåringsforeldre: Bland dere mer! Stikk nesa i kakeboksen til ungdommen din, sjekk nettloggen. Snakk med arvingen om hva en cookie er og hvordan hun skal forholde seg til den.

Noen kaker er sunne, andre er usunne, noen er direkte farlige. Farlige for junior selv, farlige for demokratiet og farlige for andre samfunnsborgere. NRKs TV-program Folkeopplysningen fikk nylig voldsom kritikk for eksperimentet der de ved hjelp av falske nyheter og målrettede kampanjer i sosiale medier forsøkte å overbevise flest mulig elever ved en videregående skole om å stemme Senterpartiet.

Mens 94,6 prosent av ungdommene stilte seg positive til eksperimentet, ble det dømt nord og ned av både statsminister Erna Solberg og valgminister Monica Mæland og fikk kritikk av Kringkastingsrådet. Kritikerne pekte på valget som demokratiets viktigste test, og at det ikke skal eksperimenteres med. At Folkeopplysningens valgmanipulasjon faktisk tydeliggjør påvirkningskraften nettkrefter kan ha på unge sinn har fått langt mindre oppmerksomhet. Dessverre.

Om ti år er datteren tenåring. Noe av det viktigste jeg ønsker å lære henne er at hun kan bli hva hun vil her i verden, at hun alltid er fri til å ta egne valg. Jeg stålsetter meg til hun blir en aktiv nettbruker, til hun skal navigere i ulike sosiale medier og leve et digitalt liv jeg ikke har full oversikt over. Men hun blir ikke kvitt pappaen sin. Jeg kommer til å sette grenser, involvere meg og påvirke hvordan hun lever sitt digitale liv. Nettopp for at hun skal kunne bli hva hun vil og være hvem hun vil.

Les kronikken i VG

Kronikken er også publisert hos Fædrelandsvennen